[flagallery gid=8 name=Gallery]
Nedlesset med skolesekker og stoffer til skoleuniformer ankom vi Durlung landsby i Nepal den 7. april. Lærer Prem Biswhokarma, Shenpens lokale partner i Nepal, kom i følge med Lama Changchub og Heidi Trondsen fra Shenpen for å starte opp vårt nye skoleprosjekt for dalit (kasteløse) jenter i Durlung. Lærer Prem var stolt over å komme i gang med prosjektet som skal hjelpe mange barn fra fattige familier til å gå på skole. Selv var han den første daliten som fikk høyere utdanning i landsbyen. Med 16 nye Shenpen-faddere i Norge er drømmen hans om å hjelpe de nederste på rangstigen i landsbyen sin blitt virkelighet.
Foreldre og barn er kalt inn til møte på skolen. Klasserommet fylles opp ikke bare av dem, men også av mange andre nysgjerrige i landsbyen. Og mange skolegutter, som kanskje må vente en stund til det er deres tur til å få faddere. Nå kommer dalit-jentene i første omgang, siden de har vært undertrykte så lenge i Nepal, og utdanning vil hjelpe dem til å kunne løftes opp i samfunnet.
Vi informerer om prosjektet, lærerne gir oss blomsterkranser og ”tikka” (rødt pulver) i pannen, som er en tradisjon i Nepal når man vil ære noen. Prem forteller om hvordan prosjektet kom igang etter at vi møttes på bussen fra Pokhara til Kathmandu for et år siden. Et tilfeldig møte som nå bringer frukter langt til fjells for jentene og deres familier som sitter alvorlige og forventingsfulle og hører på. Fadderordningen skal gi jentene det som trengs for å kunne gå på skolen, skoleuniformer og skrivesaker, enkel lunsj etc. Lama Changchub forteller om Shenpens arbeid, og Heidi informerer om fadderne som har til hensikt å hjelpe jentene til å kunne fullføre skolegangen. Det er et langvarig prosjekt.
Vi måler skostørrelse ved å ta omriss av føttene på papir, og en lokal skredder tar mål av jentene og klipper stoffer til skoleuniformer som legges ned i de nye skolesekkene som jentene stolt tar på seg. De alvorlige ansiktene lyser opp. Juice, småkaker og søtsaker til alle hjelper nok også på stemningen. Familiene skal selv gå til den lokale skredderen med stoffene de har i skolesekkene. Prem skal ta med tegningene av alle de små føttene til Kushma, nærmeste by, for å kjøpe skolesko til det nye skoleåret som starter i midten av april.
Flere nye foreldre bringer frem jentene sine som ikke var til stede sist vi var på besøk i Durlung. De blir fotografert og kommer på venteliste for å få faddere i Norge. Lærerne kjenner familiene, og gir oss råd for hvem som mest prekært trenger støtte, f.eks. en jente som nettopp mistet moren sin. Den eldste jenta er 18 år og går i 7. klasse. Som så mange andre jenter i landsbyen har hun brukt mange år på å komme så langt, siden de ofte må jobbe hjemme for å passe på søsken og husdyr mens foreldrene må ut å jobbe. Lama Changchub understreker hvor viktig det er også å støtte de eldre jentene til å gjøre skolegangen ferdig.
Prem snakker til foreldrene om viktigheten av å sende barna på skolen. Nå har de mest trengende familiene i allefall blitt lettet av byrden med å skaffe skoleuniformer og alle de ekstra utgiftene som følger med skolegang. Men vi vet at det kommer til å bli et langt lerret å bleke, og at vi må undervise foreldrene og på mange forkjellige måter påvirke dem til å forstå viktigheten av skolegang.
VI får mange ideer når vi et par dager senere kommer til Pokhara, som er en større by to timers kjøring nedover de vakre fjellene fra Durlung, der vi har møter med bla. Sati Nepal. Sati betyr ”venn”. Dette en organisasjon som har vokst seg stor gjennom 15 år i Nepal, og blant annet hjelper over 500 barn på landsbygda i Nepal med skolegang. De har gjort seg mange erfaringer, og gjør nå dette arbeidet både konstruktivt og så rimelig som mulig, basert på lokale krefter. Vi møter en av grunnleggerne for Sati Nepal, Trish, som er fra Irland og først jobbet med barnehjem for foreldreløse barn (som noen ganger viste seg å ha fattige foreldre hjemme). Det er mange fallgruber på veien med å hjelpe andre, så vi er veldig glade for alle problemer vi kan unngå vet å søke råd hos dem som har erfaring, og som vi kan samarbeide med i fremtiden. Vi fikk råd om å finne en helsearbeider i landsbyen som kan hjelpe til med helseinformasjon og andre viktige temaer. Etterlysning er nå sendt ut i Durlung. Problemet kan være å finne noen som har utdanning til dette. Det vil ta to-tre år å utdanne en slik helsearbeider i Nepal. Vi må tenke langsiktig.
Dog, for øyeblikket er vi glade for å kunne hjelpe til med skolegang, og håper nye faddere i Norge vil støtte oss med å gi de aller mest trengende dalit-jentene drahjelp til å kunne få en utdanning. Om du som leser dette har lyst til å bli fadder, for kr. 175 pr mnd., kan du skrive en e-post til post@shenpen.no som du merker Fadderbarn Nepal.
Da vi tok de siste bildene av foreldre og barn i Durlung, var det ikke måte på hikstende latter fra de stolte jentene med nye skolesekker på ryggen. Nå var vi ikke lenger bare de rare folkene fra vest med ideer og visjoner, men noen som hadde gjort noe konkret. De vinket oss av gårde, forhåpningsfulle for fremtiden.
