Nå får skolebarn i den tibetanske bosetningen i Sonada undervisning av Dalai Lama
hver uke, gjennom filmer vist på stor skjerm via projektor skaffet av Shenpen Tibet Aid.De får også se filmer om tibetansk historie, slik at kunnskapen bringes videre i eksil.
Da filmen om Dalai Lamas flukt fra Tibet i 1959 rullet over lerretet på den første visningen, fylte 160 unger salen. Også eldre fra den tibetanske bosetningen kom nyskjerrig innom for å se på det tekniske vidunderet av en projektor og få interessant informasjon.
Vår partner i bosetningen, chairman Nyingjay Bhutia, også kalt DJ, er over seg av begeistring . Hans drøm har vært «å gi Dalai Lama til barna». På søndager og fridager er det filmframvisning av litt lettere slag, og spesielt Bollywood-filmer. Ungene kan nesten alle dansetrinnene og opptrer ofte på skoleframvisninger og andre feiringer med både tibetansk og indisk dans.
Projektoren ble kjøpt inn for midler som kom inn fra Tretoppsløpet på Jeløya i sommer, der barna i Sonada hadde laget de flotte nummerskiltene. De hylte av fryd da de fikk se seg selv i en filmsnutt fra løpet laget av Joachim Johansen.
En annen ting Shenpen bidrar med, og som bidrar til å bevare tibetansk kultur, er våre frivillige leksehjelpere som mot litt lommepenger underviser de 160 ungene. Nå for tiden, før eksamen, er det 8, 9. og 10. klasse som daglig får undervisning i Shenpen’s studeierom.
Shenpens medarbeidere tar også med de minste for å tegne, leke og ha det gøy. De yngste elevene er bare 4-5 år gamle. De skal også få mer undervisning i tibetansk, siden mange av dem kommer fra familier der det tibetanske språket nesten er gått tapt, og de har problemer med å følge med på skolen.
Gjennom en kjærkommen og stor donasjon fra en generøs donor i Norge, blir vi også i stand til å sette i gang to nye prosjekter som vil bidra til lettere fysiske forhold for internatbarna.
Nytt tregulv skal legges rommene der 60 av de minste ungene på internatet bor, fordelt på to rom. De fryser fryktelig om vinteren siden de bor rett på betonggulvet og gjør leksene der. Tynne gulvbelegg hjelper lite.
Husene i dette området av Himalaya, som ligger i tåkebeltet på ca. 2.000 meter over havet, har svært lav standard og er nesten alltid fylt med fukt. De fleste bor i betonghus, få har råd til å bruke tre, og det er helt uvanlig med oppvarming inne. Rett og slett fattige forhold.
Det er med lette skritt vi nå skal kjøpe inn treplankene til gulvet. De må tørkes i sola i ca. en måned før de er klare til bruk. Alt må tørkes i sola i disse fjelltraktene, som så ofte ligger innhyllet i skyene.
Felleskjøkkenet på skolen skal renoveres. Barna får tre enkle måltider laget på dette kjøkkenet hver dag. Dette er et kjøkken som ville blitt øyeblikkelig stengt hadde det vært i Norge. Det er uhygienisk, upraktisk og gir fryktelig tunge arbeidsforhold for det eldre ekteparet som jobber der.
Nå skal vi løfte opp hele kjøkkenet ved å legge fliser på gulv og vegger, lage en ny oppvaskavdeling, få alt opp fra gulvet, installere varmt vann, gi kjølemuligheter for restemat og lage det litt mer effektivt og mye mer hygienisk. Det er virkelig en stor glede å kunne bidra med dette for barna og kokkene.
For å bedre forholdene for kokkene, som jobber 7 dager i uken, har vi skaffet dem litt hjelp på søndager fra frivillige ungdommer på internatet, som får lommepenger for dette. Dermed kan en av kokken få litt fri.
