80 barn har fått hjelp i årets skolesekkprosjekt i Sonada, der skolene åpner igjen etter nedstengingen.
Endelig har skolene i India åpnet igjen etter at de stengte ned i mars 2020. Undervisning på skolen har startet for 9. og 10. klasse. De lavere klassene har fortsatt fjernundervisning. Barna er avhengige av å ha telefon hjemme for å komme seg på nett, noe mange fattige barn ikke har hatt i året som gikk.
Vi har møtt mange barn som ikke har hatt tilgang til internett og dermed ikke har fått undervisning det siste året. Det gjelder blant annet en gruppe barn som ble tatt med til Shenpen av en nabo som forteller om foreldre som drikker og ikke passer på skolegangen til barna.
En av jentene, Lila, er 11 år og skal begynne i 2. klasse. Skolegangen hennes er veldig forsinket pga. problemene hjemme, og hun har ikke mottatt undervisning i året som gikk.
Vi har engasjert en pensjonert lærer til å ta imot henne og fire andre barn i samme situasjon. Hver ettermiddag kan de komme til læreren og få hjelp med lekser fram til skolen åpner for yngre barn.
Foreldrene til barna i prosjektet hadde det hardt under nedstengingen. Mange mistet jobb og inntekt. Arbeidere uten fast inntekt utgjør 80–90 prosent av verdens arbeidstakere. Her utgjør de 100 prosent.
Ingen av foreldrene i skolesekkprosjektet har fast inntekt. Derfor ble problemene store under nedstengingen. De er dagarbeidere og jobber som kulier på byggeplasser, som sjåfører, teplukkere, vaskehjelper og husmødre. De er helt uten sikkerhet i arbeidslivet.
Mange er enslige mødre som bærer tungt for å livnære familien. Det er tøffe folk som klarer seg med lite. Samtidig er de sårbare når krisen rammer. Da blir det ikke nok penger til skolesaker til barna, som er en stor årlig utgift.
Hjelp til skolesaker sikrer skolegangen, og er en stor lettelse for foreldrene. Det gir et håp om å komme ut av fattigdommen. Og de sparte utgiftene gir litt mer mat på bordet.
Barna i skolesekkprosjektet har fått skolebøker og det de trenger til et nytt år på skolen. Vi har spart litt utgifter på uniformer. Siden det ble nedstenging i fjor akkurat da det nye skoleåret startet i India, hadde mange barn i prosjektet ubrukte uniformer som fortsatt passet. Men bukser og skolesko var blitt for små.
Shenpens feltarbeidere har vært på hjemmebesøk hos mange av familiene, blant andre Nima Yangji. Da sønnen hennes ble med i skolesekkprosjektet i 2017, hadde Nima både mann og en ku som de levde av. Så døde mannen i 2019.
Etter at også kua døde under nedstengingen i 2020, har hun og sønnen Yeshe, som nå går i 10. klasse, ingen melk og ingen inntekt. Moren har begynt å vaske rundt i husene til folk og tjener litt her og der, men det er skralt.
Da Nima kom for å få hjelp til skolesaker i år, satt hun og blunket kraftig. Hun fortalte at hun har hatt en kul under øyet i to år. Legen sier hun må ha en operasjon, og at det er fare for kreftutvikling, men hun har ikke penger nok til operasjon.
I slike situasjoner er det godt å ha et budsjett for nødssituasjoner. Vi bestilte time til henne på øyeklinikk i Kalimpong, 5–6 timers bilreise fra Sonada. Klinikken ble startet av Jamgung Kongtrul the Third.
Når man ikke kan lese og skrive, kan selv det å bestille time være vanskelig. Det virker uoverkommelig. Nå får Nima hjelp med reise, overnatting på sykehuset og noen av kostnadene til operasjonen fra Shenpen. Slektninger hjelper henne med resten. Endelig kom hun seg til behandling.
En annen mor i prosjektet er Yankie. Sønnen Prabin på 11 år har ikke hatt undervisning det siste året fordi familien ikke har telefon. Han har fått midler til å betale leksehjelp fram til skolen åpner.
Pappaen drikker fra morgen til kveld. Yankie strever voldsomt for å holde liv i familien, og vasker til den store gullmedaljen. Et stort problem er at huset deres ikke har blikktak, bare noe gammel plast med bambusblader over til tak. Det regner inn.
En godhjertet kvinne fra AA, Kalpana, som har introdusert Yankie for Shenpen og prøver å hjelpe familien, fortalte om regnet og manglende tak. Nå har familien fått 12 bølgeblikkplater som skal holde dem tørre. Imens prøver Kalpana å få mannen motivert til behandling. Alkoholisme er et stort problem i Himalaya, og det finnes mange fortvilte kvinner som Yankie.
Takk til alle sjenerøse sponsorer som har bidratt med skolesaker og andre nødvendigheter til fattige familier. Det er ikke mye som skal til, sett med norske øyne, for å løse det som kan virke som uoverstigelige problemer.
