Her kommer nyheter fra Sonada i Himalayafjellene. Først om vårt nye yrkesopplæringsprogram for fattige ungdommer, så litt om våre fadderbarn, klinikken i Sonada og hjelp til søte munker.
Sykepleierkandidat Sangmu Bhutia
Shenpen starter opp vårt nye skills training program med fem ungdommer fra Sonada som skal få seg utdanning. Vi har to sykpleiekandidater, en ung mann som skal bli elektriker, og to som skal få kjøretrening og sertifikat. Unge mennesker som pga. fattigdom ikke har hatt en sjanse til å få seg jobb annet enn bæring på byggeplasser. Arbeidsledigheten er stor, og selv de med høy utdanning kan forbli arbeidsledig. Det er derfor gledelig å kunne tilby ungdommer støtte til en utdanning de kan leve av. Sjåfør høres kanskje lite ut, men er et innbringende yrke i Himalayafjellene. Når det blir varmt nede på de indiske slettene kommer turistene strømmende opp til den kjølende luften i Himalaya og sjåførene har mye å gjøre. Sykepleierne er de som får lengst utdanning på tre og et halvt år.
Kunga Chonzin (22) fra Sonada Tibetan Settlement søker nå om opptak på St. Martha´s College of Nursing i Bangalore, hvor det er en stor tibetansk bosetning like ved. Kunga har jobbet på pleiehjem der hun egentlig ble lovet medisinsk utdanning, men ikke fikk noe undervisning. Faren hennes, Passang, ble så ivrig da han hørte om den mulige sponsoren av sykepleierutdanning til datteren at han på eget initiativ reiste 6 dager med tog frem og tilbake til Bangalore i sør-India for å få søknadspapirene til St. Martha´s. Og da de var invitert til møte med Shenpen i Sonada her om dagen for å diskutere opplegget, kom far og datter i sin iver troppende opp kl 06.30 om morgenen istendenfor kl. 09.00 som var avtalen. Å være presis er definitift ikke en indisk vane.
Kunga reiser til Bangalore for opptaksprøve i juni. Om hun kommer inn, som iveren tyder på, skal familien selv betale en prosentandel av utgiftene. De har ikke råd til mye, men litt må familien bidra med selv.
Den andre sykepleiekandidaten er Sangmu Bhutia (25) fra Sonada village. Da begge foreldrene er døde bor hun hos en gammel tante som hun forsørger sammen med sin søster som bare har tre års skolegang. Det var naboene som førte Shenpen til familien da de hørte om Shenpen´s skills training program.
Sangmu fullførte videregående for fem år siden med rimelig gode karakterer. Drømmen om å bli sykepleier måtte legges på is, istedet har hun måttet jobbe som kulli på byggeplasser. Hun har rett og slett båret stein og sement i en kurv på ryggen med reim rundt panna til 10-15 kroner dagen. Dette er vanlig arbeid for fattige kvinner i India. Og vondt å se på for oss som er vant til at menn med store muskler bærer de tyngste børene.
Vi var nylig på besøk på Anandaloke Hospital and Nursing School i Siliguri (nærmeste storby) hvor Sangmu oppfyller alle krav for opptak og kan begynne studier til høsten. Selvtilliten har steget mange hakk ved tanken på en ny fremtid.
Et interassant og kanskje merkelig opptakskrav fra begge sykepleierskolene, sett med norske øyne, er å være ugift kvinne…
Både elektrikerkandidat Temba Tsering (22) og Dawa Tsering (19) som skal få sertifikat har vært munker i mange år, etter henholdsvis 8 og 5 år på vanlig skole. Begge ble tvunget til å avbryte munketilværelsen for å reise hjem for å tjene penger til fattige foreldre og søsken. Nå får de en bedre sjanse til å tjene penger og forsørge sin familie. Det slik systemet er i India. Ingen trygdeordning, bare barna som må ta vare på de eldre. De trenger inntekt.
Vår siste sertifikatkandidat Rinzen Dorje (32), har også kun fullført 5. klasse. Det er ingen voksenopplæring, så å gå tilbake til skolebenken er uaktult. Nedenfor en glad eldre mamma som skal få bedre kår. Hun og sønnen bor i det mest falleferdige huset man kan tenke seg.
For å finne gode kandidater har vi fått god hjelp av Shingsha Bhutia Association i Sonada som kalt inn sine fattigste medlemmer til å bli med i yrkesopplæringsprogrammet. Alle våre kandidater har en “big brother/sister” som skal passé på at de følger opp studier og ikke misbruker ordningen.
NYE FADDERBARN
Etter vinterferien var det mange av Shenpens fadderbarn fra fjerne fjellstrøk som ikke kom tilbake til den tibetanske skolen i Sonada. Dette gjaldt spesielt barn fra Arunachal Pradesh som hadde svært lang og dyr reisevei. Da de fikk skole lokalt, valgte mange foreldre å ta barna ut av den tibetanske skolen i Sonada pga utgifter, selv om barna nå ikke lenger får sjanse til å lære tibetansk kultur og språk. Flere gutter ble også sendt til klostre i nærheten, som ikke koster noe for familien.
De fleste av Shenpen´s fadderne i Norge har nå fått nye fadderbarn. Vi har etablert et REISEFOND til fattige foreldre, slik at de kan få støtte til reisepenger når dette er et problem, og dermed slippe å ta barna ut av skolen.
Det er fortsatt mange barn på internatet i Sonada som trenger faddere for å kunne fortsette på den tibetanske skolen og få mulighet til å bevare sin tibetansk kultur.
Om du har anledning til å bli fadder for et skolebarn, eller støtte yrkesopplæringsprogrammet slik at vi kan sende flere ungdommer på skole, kan du sende en e-post til post@shenpen.no.
KLINIKKEN
Ellers kan vi melde at det går bra med Tashilig klinikk som Shenpen sponser med lege, sykepleier og vaskehjelp. Alle barna på internatet får fortsatt gratis medisiner, og det gis jevnlig helseinformasjon om tuberkulose, hygiene, hiv/aids osv. Vår sykepleier Ambika tar seg også av tibetansk urtemedisin når den tibetanske legen kommer på besøk.
PROBLEMET GRØNNSAKER
Barna på internatet får ukentlig frukt og grønt fra Shenpen. Det har tatt litt tid å finne ut hva ungene liker. Som kjent går ikke grønnsaker så lett inn i barnemunner, grønnsakene ligger igjen på tallerkenen. Det er et stort problem siden mange av barna har vitaminmangel. Gulrot i hånden viser seg å være tingen, samt frukt og peanøtter. Vi har også gitt en donasjon til 3 egg i uken i hele sommer til alle barna.
HJELP TIL MUNKER:
Shenpen har i vår blitt kjent med munkene på klosteret like overfor den tibetanske bosetningen i Sonada. Klosteret ble i sin tid ble grunnlagt av Kalu Rinpoche. 50 munker har fått varmt undertøy og sokker, og de minste har også fått egne håndklær, tannbørste ol. Shenpen fortsetter vårt hygienearbeid, som virkelig har båret frukter blant barna på internatet nedenfor, hvor skabb nå er utryddet. Egne håndklær til alle barna har gjort susen når det gjelder smittespredning.
Heidi fra Shenpen, som har vært i Sonada i hele vinter, har undervist munkene i engelsk. Morsomt! Men det er en annen historie.
