India har åpnet igjen, selv om skolene fortsatt er stengt og koronasituasjonen uoversiktlig.
Det er få som tester seg i India, da det er et stort stigma å få covid-19. Det er 150.000 registrerte konornarelaterte dødsfall så langt.
Myndighetene har nylig startet vaksinasjoner og har som mål å vaksinere 300 millioner mennesker innen august. Folk bruker stort sett munnbind, mens å holde avstand er vanskelig i et land med 1,3 milliarder mennesker, og der mange lever trangt og har lite tilgang på hygiene.
Tusenvis av fattige familier har fått mat fra Shenpen under pandemien, og noen har fått medisiner og andre nødvendigheter. De siste som har fått koronanødhjelp, er sykkeltaxisjåførene i Salugara, nær storbyen Siliguri i Vest-Bengal. De har parkeringsplass i samme gate som klosteret til faddermunkene våre.
Sykkeltaxisjåfører har et hardt arbeid, og befinner seg nederst på rangstigen i det indiske samfunnet. Ti sjåfører, som hadde ødelagte sykkeltaxier og på grunn av nedstengingen manglet penger til å reparere dem, har fått hjelp fra Shenpen. To av dem måtte få ny sykkeltaxi da den de hadde var et vrak.
Sjåførene sykler nå fornøyd videre med sine passasjerer, lykkelige over å ha fått levebrødet sitt tilbake. Mange av dem har ikke eget sted å bo, og bor på gata i sykkeltaxien sin.
Sykkeltaxisjåfør Tancha Chetri i India er svært takknemlig for reparasjonen. For ham finnes det ingen støtteordninger, han bor ute og er helt avhengig av sykkeltaxien for å kunne overleve.
Nødhjelpsarbeidet i koronakrisen avsluttes med disse sjåførene, da folk igjen kan arbeide, og samfunnet fungerer noenlunde normalt igjen – bortsett fra at mange skoler er stengt.
Skolesteningen betyr at skolegangen for fadderbarna våre i Sonada er usikker. De vet ennå ikke om de skal tilbake til den tibetanske skolen og internatet etter vinterferien i februar. En stor andel av barna er hjemme hos foreldrene sine, langt oppe i fjellene nær den tibetanske grensa. De større skolebarna får undervisning på nett.
Det er bare to barn på internatet nå. De har ikke foreldre å reise hjem til. Begge har sponsorer fra Shenpen.
I løpet av pandemien er internatene i Sonada pusset opp ved hjelp av økonomisk støtte fra Shenpen. De var i dårlig forfatning, men når barna kommer tilbake, er alt reparert og nymalt. Guttene har fått flere toaletter og nytt baderom.
I Nepal har skolene åpnet, og våre fadderjenter i Durlung har noenlunde normal hverdag igjen, med undervisning på alternative dager. De fikk nylig både skolesaker og varme vintergensere via vår partner Prem Bishwokarma i Nepal.
Shenpens feltarbeidere, som nå er i India, kan for øyeblikket ikke reise til Nepal, da grensa mellom India og Nepal fortsatt er stengt.
Fadderguttene våre på Sed-Guyed-klosteret har hatt normal undervisning under hele pandemien.
I løpet av januar skal Sed-Guyed-klosteret få et klinikk-rom, sponset av Shenpen. Et rom ved inngangen til klosteret skal pusses opp og utstyres med førstehjelpsutstyr og medisiner. En lokal, pensjonert sykepleier på 65 år gleder seg til å jobbe frivillig på klinikken, og skal tilkalles ved behov.
Det oppstår mange småskader med så mange viltre unge gutter på ett sted.
Klosterets eldste, «bestemor» Ani Tenzin på 95 år, har god helse, men gleder seg til å kunne få sjekket blodtrykket sitt på den lille klinikken.
