Skolene er i gang igjen i Sonada etter streiken, med et nytt tilbud til skolebarna i den tibetanske bosetningen: En morsmålslærer for barn som ikke har lært tibetansk hjemme.
Den politiske streiken i Darjeeling-distriktet varte i 105 dager, og førte til at mange skoler mistet elever. 15 av Shenpens fadderbarn kom ikke tilbake til den tibetanske skolen. Foreldrene deres ble trolig så bekymret på grunn av voldelighetene at de valgte å sende barna til en skole i nærheten av hjemmet.
Fra Shenpens studierom i Sonada lyder det barnestemmer hver dag nå. De resiterer det tibetanske alfabetet høyt i kor. Dette er musikk i ørene til folk i bosetningen; et klart og tydelig bevis på at det tibetanske språket lever.
Etter søknad fra bosetningen, har Shenpen i høst ansatt en tibetansklærer til de minste barna på internatet, som går på Central School for Tibetans like ved. Målgruppen er bara fra familier der det tibetanske språket nesten har gått tapt, og som har problemer med å følge med på skolen.
Læreren er Jampa Wangdu, som jobber ved internatet og er tidligere munk og dyktig i det tibetanske språket. På søndager får også tibetanske barn som går på andre skoler i landsbyen undervisning i tibetansk. Nå kan også de lære å skrive på sitt eget språk.
Klinikken som Shenpen sponser i Sonada, har fått nytt helsepersonell. Vi har en ny lege som er punktlig og populær, dr. Wangdi fra Sonada. Han besøker klinikken på torsdager, og samarbeider med vår nye sykepleier Rinzen Dorjee.
Rinzen har bare 6 måneders utdanning som helsearbeider, men ble likevel sendt oss av helsedepartementet i Central Tibetan Administration i Dharamsala, da han har 21 års erfaring med arbeid i tibetanske bosetninger i India, og regelmessig inviteres til kurs for å oppdateres i helsearbeid.
På Global Handwashing Day i oktober samlet vi de rundt 150 elevene som bor på internatet til informasjon om håndvasking og bekjempelse av innvollsormer. Håndvask er viktig overalt i verden, men spesielt der det er dårlige sanitære forhold, mangel på toaletter og stor risiko for å bli smittet av innvollsorm. Alle elevene fikk behandling mot innvollsorm, noe vi har innført to ganger i året, i tråd med WHOs anbefaling.
Før Shenpen begynte å arbeide i dette området for noen år siden, fikk ikke barna slik behandling regelmessig.
Neste tema innen helseinformasjon for barna, er tannhelse. Da skal vi også invitere de små munkene fra Kalu Rinpoches kloster. En del av dem var nylig på besøk hos dr. Wangdi, nesten alle med akutt tannpine. Vi jobber nå med å få en tannlege til å sjekke munkene og internatbarna.
Shenpens feltarbeid er heldigvis ikke bare alvor. En tåkete dag i oktober, da alt var kjedelig, inviterte vi til kakeparty for 150 barn, med tre kjempestore, festlige kaker. Mest populær var en sjokoladekake formet som en diger gitar.
En solfylt lørdag i november tok vi med oss 65 barn på tur i skogen. Det var stort for ungene, og vi håper det kan bli en fast foreteelse. Dog er soldager sjeldne i disse Himalaya-traktene der man ofte befinner seg inni skyene der det er kaldt og vått. Den beste tiden er november.
Noen få av internatbarna kommer til skolegang i Sonada uten andre klær enn dem de står og går i. Disse barna prioriterer vi å hjelpe med rimelige og varme bruktklær, sokker og varmt undertøy. Det er så lett å få iskalde barn varme!
I november, da vi nylig var i Darjeeling og kjøpte klær, fikk vi masse klær fra Tzering, som eier motebutikken Black&White. Fra lageret sitt hentet hun ut flere hundre bukser som hun kjørte til Sonada og ba Shenpen distribuere til de større internatbarna. Det ble helt julaften – ungdommene fikk tre bukser hver.
Dagen etter fikk alle i bosetningen mulighet til å hente bukser til barna sine. Det var en fantastisk donasjon til takknemlige ungdommer fra fattige kår.
Én av jentene som fikk nye, trange jeans er Tsomo, en 12 år gammel jente som ble funnet i Kathmandu i vår, der hun ble holdt som hushjelp hos en familie som ikke lot henne gå på skole. Nå er hun tilbake på den tibetanske skolen i Sonada, der hun tidligere har gått 1. og 2. klasse. Nå går hun i 3. klasse.
Tsomo har fått fadder i Norge, og føler seg endelig trygg på at hun faktisk kan fortsette skolegangen. Med fadder følger lommepenger, noe hun er spesielt imponert over. Hun kan, som de andre fadderbarna, gå på kontoret én gang i måneden og hente lommepengene sine. Det er herlig for ei jente som verken har mamma eller pappa som passer på.
Takk til fadderne som hjelper oss med arbeidet i Sonada!
