Prosjekt fødestue i Miao Tibetan Settlement, Arunachal Pradesh, India.
Prosjektet ble ferdigstilt i 2013 – Shenpen donerte en fullt oppgradert fødestue til den tibetanske bosetningen som ligger langt inni jungelen, langt fra sykehus, og betjener 3000 tibetanske flyktninger. Prosjektet har resultert i mye tryggere fødsler og bedre kår for både mødre og nyfødte, samt jordmor som er storfornøyd med å ha fått nødvendig livreddende utstyr.
Prosjektet var et samarbeid med det tibetanske helsedepartementet i Dharamsala.
Jordmor Kelsang på klinikken i Miao, svært fornøyd med ny fødestue.
Beskrivelse fra prosjektreise til Miao i 2012:
2012: PROSJEKT FØDESTUE
i Miao Tibetan Settlement i Arunachal Pradesh, nord-øst-India.
Shenpen besøkte Miao Tibetan Settlement i India i november 2012 på oppfordring fra den tibetanske helseminsteren dr. Tsering Wangchuk. Bosetningen ligger svært avsides til i Arunachal Pradesh i Nord-øst-India, nær grensen til Burma og Tibet/Kina.
Helseministeren har personlig bedt Shenpen hjelpe til med å utstyre en fødestue for befolkningen på over 3 000 tibetanske flyktninger. Det er mange timer til nærmeste sykehus og mange fødsler i befolkningen.
Shenpen har besluttet å hjelpe bosetningen med å utstyre en fødestue med nødvendig utstyr som kan lette fødsler og være livreddende for mor og barn. Utstyret inkluderer blant annet en generator til avdelingen, siden strømtilførselen er svært ujevn.
Området er preget av politisk spenning. Shenpens medarbeider, Heidi Trondsen, fikk spesialtillatelse for å besøke bosetningen nå i november, og måtte gjennom mange kontrollposter på den humpete veien gjennom jungelen.
Prekær mangel på utstyr
Det ble født 34 barn her det siste året, mange av dem tatt imot av jordmor Kelsang Chodon (31 år). Kelsang er en dedikert jordmor med flere års erfaring fra arbeid på sykehus i India.
Hun forteller at mangelen på utstyr for fødende kvinner i Miao er prekær. Det utgjør stor en fare for mor og barn. Mange ganger må jordmora bare be for at ting skal gå bra.
Kvinnene føder på en vanlig seng, i et rom med fem senger, der det også kan ligge syke pasienter som må overvære det hele, kun med et skjermbrett imellom.
Jordmor Kelsang forteller: ”My biggest fear is very big babies. I always send pregnant women to scanning before birth, to somehow estimate the size of the baby. With very big babies, I have problems to stitch the mother since I have no spotlight. I have to use a normal torch. It’s difficult to see. I build up the bed with pillows, but the mother often gets in a wrong position to give birth in an easy way. We have no life saving equipment to use if the baby is weak, and no warmer for the baby.
During the last birth I couldn’t wash the child after the birth due to cold in the night. It gets worse in the winter time. When I experience a difficult birth, I pray and pray. Without prayer I think we would experience much more problems, and I prepare myself very well before each birth, and work very much to relax and give security to the mother”.
Livsfarlig transport
Om det oppstår problemer, må den fødende fraktes med en gammel jeep til nærmeste by som ligger flere timer unna. De kaller jeepen ”ambulanse”, men den har overhodet ikke noe utstyr. Det er risikabelt.
Maria, en 27 år gammel sykepleier fra Polen, har jobbet som frivillig i bosetningen i to måneder. Hun er imponert over dedikasjonen til jordmoren og de andre helsearbeiderne på helsesenteret.
Hun sier hun tror det hjelper mye at de fødende har flere familiemedlemmer med på fødselen, og forteller at jordmoren jobber veldig mye med å skape trygghet for de fødende. En ting som har overrasket henne er at kvinnene sier mantraer (bønner) når de føder, at de ikke skriker slik hun har opplevd det i vesten.
Nye norske samarbeidspartnere:
Om jordmødre i Norge, sykehus eller andre som ser viktigheten av mor og barn-helse har anledning til å samarbeide med oss, er vi svært takknemlige. Alle midler overføres via det tibetanske helsedepartementet i Dharamsala, India.
