I år fikk 66 barn i Sonada i India sekker, uniformer og annet utstyr de trenger for å kunne gå på skole, gjennom Shenpens skolesekkaksjon.
De aller fleste barna som fikk utstyr i år, er fra landsbyen Sonada, der Sambhota Tibetan School ligger. Barna har fått skolesekk, sko, uniform og bøker for et helt skoleår. Dette er til stor hjelp til familier som lever fra hånd til munn. Mange er dagarbeidere som bærer stein og sement og aldri klarer å spare til noe, eller de er enslige mødre uten utdanning. Mange familier sliter med sykdom.
Yangchen (10), som er ett av Shenpens fadderbarn, er blant de heldige. En uke etter skolestart, begynte hun å gråte da klassen hadde undervisning. Læreren lurte på hva det var. Langt om lenge kom det: Hun hadde ikke rød skoleuniform, som alle de andre i klassen. Hennes var blå, den gamle trange uniformen fra i fjor, fra før den tibetanske skolen byttet navn til Sambhota Tibetan School og uniformene skiftet farge.
Yangchen hadde ikke skolesko heller. I vinterferien hadde hun sagt fra til bestefar, men til ingen nytte, for han hadde ingen penger og måtte levere henne på internatet med det hun gikk og sto i.
Dagen etter ble Yangchen inkludert i skolesekkprosjektet. Hun fikk skolesko og ny uniform etter besøk hos skredderen.
For Prabin (11) var skolesekkprosjektet avgjørende for at han kunne begynne i 2. klasse i år. Mamma Yankie er gift med en arbeidsledig og syk alkoholiker. Selv vasker hun så mye klær og så mange hus hun bare kan, alltid med kaldt vann. Men pengene strekker ikke til.
Jamir (12) har også fått ny uniform og annet skoleutstyr. Moren og faren kan ikke lese og skrive, men Jamir har ambisjoner. Han forteller stolt at han er nummer to i klassen i akademiske ferdigheter.
Familien hans bor i et kaldt hus – deler av veggen mangler, slik at isende vind kommer rett inn. Huset ligger vegg i vegg med slakterbutikken, og det lukter blod på rommet deres. Slike boforhold har mange av dem som hører til de laveste kastene i India. Men med ny uniform kan ingen se på Jamir at han er fattig.
Listen over barn som har fått skolesaker, er en studie i de mange ulike etniske gruppene som holder til i Himalaya-området. De heter Bhutia, Sherpa, Tamang, Lepcha og Gurung. Med i prosjektet er også mange med etternavnet Ansari. De kommer fra Bihar, den fattigste delstaten i India.
Av alle barna i skolesekkprosjektet er kanskje lille Tsering Dolma den som har vært ute i hardest vær. Hun ble solgt i Nepal for noen få hundrelapper. Heldigvis ble hun funnet av en familie i Nepal som ikke hadde råd til å sende henne på skole, men som tok henne med til Sonada hvor hun ble meldt inn på den tibetanske skolen. Nå bor hun på internatet og venter på fadder fra Shenpen.
Hvor gammel Tsering Dolma er, er usikkert. Kanskje er hun rundt seks år. I Sonada ble hun plassert 1. klasse – med ny, rød skoleuniform og nye sko – og registrert med en fiktiv fødselsdato.
